Carbon Tracker er en non-profit organisasjon knyttet til London School of Economics som er anerkjent for sin høye kompetanse og gode analyser innen petrokjemisk virksomhet. Sist sommer la organisasjonen frem en rapport som påviser et klart misforhold mellom regjeringers erklæringer om klimamål og prisingen av petrokjemiske selskaper på basis av deres olje- og gassreserver. Slike reserver utgjør en betydelig del av grunnlaget for aksjekursens fastsettelse til enhver tid for slike selskaper, den såkalte ”reserve replacement ratio”. Fortsatt får olje- og gasselskapene i verden full uttelling for denne faktoren. Dette til tross for at om de registrerte og potensielle reservene olje- og gasselskapene opererer med skulle bli utvunnet, produsert og forbrent ville et klimamål om å begrense økningen i den globale oppvarming til to grader Celsius sprekke, sier Carbon Tracker i sin rapport.
Altså: – markedet har ikke tro på at regjeringer vil etterleve sine klimamål i praktisk politikk. Det samme gjelder de hovedsakelig statseide og -kontrollerte olje- og gasselskapene, selvsagt. Det er disse som sitter på det alt overveiende av reservene. Påviste reserver inneholder ca 760 gigatonn CO2, mens de potensielle reserver for disse selskapene utgjør det dobbelte, ca 1.541 gigatonn CO2. International Energy Agency (IEA) oppgir i sitt ”World Energy Outlook” at de totale reserver i verden antas å inneholde om lag 2.860 gigatonn CO2. Det er omtrent tre ganger så mye som det volum som kan slippes ut i atmosfæren om temperaturøkningen på jordens overflate ikke skal overstige to grader Celsius. Klimaeksperter og vitenskapsfolk som utgjør FNs klimapanel synes å enes om at forbrenning av fossile ressurser som vil sende 1.000 gigatonn CO2 ut i atmosfæren er det ”karbonbudsjett” verden kan disponere frem til 2050.
En logisk følge av at den norske stat ved Regjeringen kontrollerer Statoil ville vært at Helge Lund lot selskapet gå inn i en nedtrappingsfase, med lavere investeringstakt og større utbytte til eierne, eventuelt dreide investeringene mer og mer i retning ”grønne teknologier” og energiproduksjon som er karbonnøytralt. Men logiske tenkesett og handlinger i et ambivalent politisk miljø har andre faktorer å ta hensyn til enn det som skrives i klimaavtaler og sies til offentligheten. I tanke- og handlingsrommet mellom de forrige statsrådene Ola Borten Moes og Bård Vegard Solhjells uttalte mål lå det ganske store manøvreringsmuligheter for en Statoil-sjef. Det blir spennende å se hvordan balansen blir mellom de to nye statsråder Tord Lien for olje og energi og Tine Sundtoft for klima og miljø. Den faktiske politikk fra regjering og stortingsflertall så langt har støttet olje- og energiministeren mer enn miljøvernministeren, og det gjenstår å se om regjeringsskiftet vil endre dette forholdet.
Jeg tror personlig at vi vil komme til å se mange teknologiske gjennombrudd i de nærmeste tiårene med stor innovativ kraft med hensyn til hvordan samfunn vil innrette seg for å dekke energibehovet uten å sende store mengder CO2 og andre klimagasser ut i atmosfæren. Jeg er selv involvert i noe av det (se blant annet www.tocircle.com).
Knut Harald Nylænde omtaler her et av hans interesseområder nemlig natur- og miljøvern som sammen med forsvarsspørsmål er et av de felt han følger nøye. Til daglig er Nylænde en aktiv forretningsmann og investor med base i Oslo, men med aktiviteter mange steder i Norge og i utlandet.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter