Trump – på godt og vondt

by Knut Nylænde on fredag, februar 24. 2017

Donald Trump er en ’idiot’ etter ordets opprinnelige betydning (gresk: ἰδιώτης (idiōtis)) og skryter av det. Han definerte seg i valgkampen som en som står utenfor politikken og det var det de ’gamle grekere’ mente med betegnelsen. Det betyr altså ikke at Trump er dum, slik vi bruker idiotbetegnelsen i dag. Snarere tvert i mot. Trump rykker inn i det politiske miljø i Washington D.C. for å rydde opp og lufte ut. Mye kan tyde på at det er et klart behov for det, slik Kongressen har oppført seg de senere årene.

Men ’idioten’  Trump fremstår som overmodig og det er et personlighetstrekk som den klassiske verdens filosofer og kloke menn satte på bunnen av rangeringslisten (gresk: ὕβρις (hubris)). Den overmodige ble straffet av Nemesis, hevnens gudinne. Hun sendte ut sine hjelpere, erinyene, som plaget den overmodige på de mest utspekulerte måter.

Donald Trump har også narsissistiske personlighetstrekk. Enkelte vil hevde at han burde vært gitt en diagnose, med personlighetsforstyrrelse i tillegg til narsissistisk. Ellers vil Trump kanskje gå ’under radaren’ for Nemesis? Å nei da, selv om man i ettertid kan synes at Narcissos kunne fortjent en viss sympati; han var jo kun en selvopptatt ungdom, og hans egosentrisitet, manglende empati og overdrevne selvbilde kunne kanskje fortatt seg etter hvert som han ble eldre. Men, ingen bønn – Nemesis lot ham drukne i sitt eget speilbilde i vannet. Hun lot dog en vakker blomsterplante vokse opp i vannkanten der Narcissos satt før han forsvant i tjernets dyp, trolig fordi hun følte et snev av sympati, likevel.

Til narsissistens trekk ligger også sårbarhet for kritikk og krenkelser, og det er nok det Trump vil komme til å slite mest med som USAs president, og som kanskje kan forårsake problemer av uante dimensjoner. Han har allerede demonstrert en slik sårbarhet. Han ‘raser’ mot alle som sier ham imot. Statsministre og dommere er intet unntak.

Nå er det bare å vente til Trump møter Putin tete-à-tete, et møte som er under planlegging etter en telefonsamtale som gikk noe bedre enn den Trump hadde med den australske statsminister. Da skal Trump møte en annen narsissist, med betydelig lengre fartstid og med de hemmelige tjenester på lag.  Det står jo ikke så bra til med Trumps forhold til USAs hemmelige tjenester. Han mener tjenestene står bak offentliggjøringen av en rapport med kompromitterende innhold om ham, og det utløste hans sinne. Det kan vise seg å bli skjebnesvangert for Trump. Om en amerikansk utgave av Nemesis og hennes erinyer skulle ha et tilhold et sted, måtte det være i Fort Meade i Maryland, hvor National Security Agency (NSA) har sitt hovedkvarter og i de utallige forgreninger og operative ledd NSA har over hele kloden. I denne sammenheng kan man være fristet til å si at Trump har vist seg som en idiot i vår tids betydning av ordet.

Likevel, jeg ser ikke bort fra at Trump og Putin kan ’finne hverandre’ på en del områder. Koordinerte tiltak for å knuse IS vil kunne være ett, noe som trolig vil være godt nytt for president Assad, som Putin støtter, og dårlig nytt for opprørerne i Syria. Jeg er nemlig tilbøyelig til å tro at Putin, generelt sett, vil trekke det lengste strået i de avtaler som måtte bli inngått, selv om Trump kanskje ikke vil oppfatte det slik. Han vil trolig hevde: ”I have made one of my greatest deals” der og da, og med hans ’America first’ holdning kan det isolert sett vise seg å være riktig. På lengre sikt, og for andre stater som uvegerlig vil bli berørt av avtaler som inngås mellom USA og Russland, kan følgene bli økt usikkerhet for land som grenser til Russland.

Trump krever økte bevilgninger til militært forsvar i andre NATO-land om USAs vilje til å stille opp i en krisesituasjon skal være reell. Dette budskap, sammen med Putins sabelrasling mot de samme land, innvarsler en slags uhellig allianse som setter både NATO og EU under press. Ikke bare negativt, kanskje; i hvert fall ikke på litt sikt, om europeiske ledere ser utfordringen klart nok og er villige til å tenke nytt mht. sikkerhets- og forsvarspolitiske løsninger og systemer. I alt for mange år har de europeiske NATO-land redusert egne forsvarskapasiteter, og lenet seg på USAs formidable militære slagkraft. Norge er intet unntak.

Når Trump nå har trampet inn i storpolitikken på den internasjonale arena går vi interessante tider i møte, på både godt og vondt. Hold pusten, og følg med!


Likte du artikkelen?
Klikk her for å dele med venner og kontakter

{ 0 comments… add one now }

Leave a Comment

Previous post: