Enkelte er raske med å erklære drapsmenn her i landet som ofre. ”Vi har fire ofre i denne saken,” sa lensmannen i Årdal nærmest umiddelbart etter tragedien i bussen, hvor tre personer fikk strupen skåret over av en mann fra Sør-Sudan. I dagene deretter har flere sagt det samme, blant annet Arbeiderpartiets nesteleder, Helga Pedersen som synes å ha vært partiets talsmann i saken. Og uttalelsene kommer nærmest som et trendy ritual; det synes som det er noe som er trygt å si her i landet; politisk korrekt, på en måte. For dem som følger denne trenden er det ikke nødvendig å avvente etterforskning og forsøk på å kartlegge hva som skjedde og hva som kan være det egentlige motiv bak den groteske handlingen.

Denne afrikaneren visste at han ville bli sendt ut av Norge fordi han hadde kommet hit et halvt år tidligere på sviktende premisser. Han ante nok at saken hans sto svakt også i Spania som er det land hvor han først ba om asyl. En annen person i samme situasjon i asylmottaket i Årdal ble sendt ut, og han visste at hans tur kunne komme når som helst. Tilbake til Sør-Sudan ville han ikke. Han legger en plan, sikkert fortvilet og forbannet og han iverksetter planen. Han har med seg en kniv da han setter seg på bussen. Han har bestemt for å gå løs på ”noen”. Ofrene ble tilfeldig valgt i den forstand at de tilfeldigvis befant seg på denne bussen, men bussen var nok ikke tilfeldig valgt. Den hadde han trolig bestemt seg for skulle bli åstedet for den grusomme handlingen. Å forestille seg at en jente på 19, en svensk turist eller en erfaren bussjåfør skulle ha fremprovosert drapene ved å si noe eller gjøre noe som fikk sørsudaneren til å gå fra sans og samling, står ikke til troende.

Ville han hevne seg på det norske samfunn for avslag på å få asyl vurdert? Ville han ikke da ha valgt andre ofre, et offentlig kontor eller en eller flere personer med tilknytning til saken? Hva rører seg i hodet på en person i hans situasjon? Hva vet han om norske straffereaksjoner; hva vil skje med ham etter at en dom er avsagt for drap; hva vet han om norske fengsler og psykiatriske institusjoner? For en mann fra Sør-Sudan vil antakelig et norsk fengselsopphold ikke fortone seg direkte avskrekkende. Det er vel nærmest en tilværelse i luksus han forestiller seg, holdt opp mot hva han ville kunne komme tilbake til i Sør-Sudan. Han har vært i Norge lenge nok til å tilegne seg kunnskaper om dette som gir ham mulighet til å veie for og imot før han legger sin plan og gjennomfører den.

Han skadet seg selv etter å ha drept de tre i bussen, kuttskader i halsen. Med en kniv som han nettopp har benyttet til å drepe tre personer, ville denne mannen ganske sikkert ha kunnet ta sitt eget liv om det var det han egentlig ville. Jeg tror ikke han ville. Han ville kanskje få det til å se slik ut. Om han forsøker å spille sinnsforvirret vil det forhåpentligvis bli avslørt. Skjønt, så veldig høye tanker om norsk rettspsykiatri har jeg ikke. Så kanskje blir det akkurat det som skjer. Tvil om han var psykotisk i gjerningsøyeblikket kan føre til at han blir dømt til tvunget psykisk helsevern, og for sørsudaneren spiller vel det ingen rolle, slik han vurderer det å sitte ”innesperret” i en institusjon i Norge. Han er en relativt ung mann, og når han slipper ut etter soning vil han være i begynnelsen av 40-årene. Med mindre han får ”livsvarig” sikring, men selv det er jo et nokså vidløftig begrep i vårt liberale retts- og soningssystem.

I og med at det ikke er vitner til det som skjedde, får vi håpe at politiets etterforskere finner ut så mye i sin etterforskning at hans forklaring kan bli prøvet gjennom ”tause vitner” på åstedet. Jeg tror dette er en iskald person, uten empati, med seg selv og sitt materielle liv i sentrum for sin tenkning og handling. Så får vi se hva ”det norske samfunn” kommer til.  Uansett tilregnelighet fra drapsmannens side får vi være glad for at vi har fått en ny regjering som setter sikkerhet for landets borgere høyere enn ”føleri” rundt en morders psykiske tilstand.

Knut Harald Nylænde er en forretningsmann og investor som blant annet gjennom selskapet Moxie AS eier og bidrar til utviklingen av selskaper og prosjekter i Norge og i utlandet. Han er engasjert i diskusjoner om en rekke samfunnsforhold blant annet gjennom flere blogger.


Likte du artikkelen?
Klikk her for å dele med venner og kontakter

By Knut Nylænde

Knut H. Nylænde kan vise til en vellykket karriere som forretningsmann både hjemme og i utlandet. Han har fungert som sakkyndig meddommer ved Oslo byrett. Nå fokuser Knut på driften av sitt selskap, Moxie AS. Moxie ble grunnlagt i 1999 og har hatt en meget tilfredsstillende vekst og utvikling av porteføljeselskapene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *