Senterpartiet ødelegger seg selv?

by Knut Nylænde on torsdag, november 8. 2012

La meg starte med å si at jeg gjerne ser at Senterpartiet (tidligere Bondepartiet) havner under sperregrensen ved neste års stortingsvalg. Jeg ser ikke nytten av dette partiet. De siste månedene har partiets ledelse gjennom nærmest utrolig dumme handlinger sørget for at partiet nettopp er på kurs mot en slik skjebne.

En partileder med temperament har jeg ingenting imot i utgangspunktet, men å skjelle ut velgere og egne partifeller i full offentlighet er ikke særlig smart. Når hun i tillegg skal sparke en politisk rådgiver i et annet departement enn sitt eget, en rådgiver som hennes nestleder i partiet, som også er statsråd, setter stor pris på, så er det så lite smart at man kan lure på hvordan det står til med IQ-en der i gården. Hun tapte da også den dragkampen. En annen statsråd i Senterpartiet omtaler det som en stor seier i regjeringsarbeidet at han har fått gjennomslag for at importtollen økes med flere hundre prosents for visse oster og kjøttvarer. Samme statsråd klarer ikke å få seg til å fordømme en av landets største aktører i pelsdyrnæringen som beviselig vanskjøtter dyrene. Jeg kunne nevnt flere saker.

Nå skal partiets stortingsrepresentanter boikotte arrangementet for tildelingen av Nobels fredspris til EU i desember. Stuntet gjøres åpenbart for å spille på Nei-til-EU-holdninger i det norske folk, og derved score oppslutning og stemmer ved neste års valg på ”EU-saken”. Det partiledelsen gjør er jo i virkeligheten å demonstrere for all verden sin totale mangel på perspektiv og kunnskap om bakgrunnen for det fredsprosjekt som EU er. At Norge står utenfor gjør ingenting fra eller til for dette prosjektet. Det startet i et sønderrevet Europa under siste verdenskrig blant intellektuelle i motstandsbevegelsene i Tyskland og Frankrike, de to erkefiendene på det europeiske kontinent gjennom hundre år med tre større kriger, den tysk-franske krig i 1870-71 og de to verdenskriger 1914-18 og 1939-45 med titalls millioner drepte, lemlestede og fordrevne mennesker. Ubeskrivelige menneskelige lidelser og materielle ødeleggelser.

Det startet klokt nok med et første, viktig skritt; en kull- og stålunion, hvoretter samarbeidet i felles organisasjoner og tiltagende avhengighet av hverandre gjennom økt handel og økonomisk samkvem gjorde nye konflikter og krig utenkelig. Prosjektet har en helt annen filosofi og begrunnelse enn NATO. Sistnevnte organisasjon kom jo i stand som en følge av at Sovjet-Unionen beholdt sine ca 200 divisjoner i de okkuperte europeiske land etter siste verdenskrigs avslutning og opptrådte direkte truende. Å hevde som Senterparti-politikere og andre politikere på venstresiden gjør, at EU førte til en ny deling av Europa, i øst og vest, er å skyte fullstendig over mål. Utgangspunktene for de to organisasjoner var helt forskjellige, både i tid og i sitt rasjonale. Dette illustreres godt ved at USA er helt sentralt medlem i NATO, men er direkte negativ til EU.

Selv ikke Putin vil bruke de argumentene som Senterpartiet og norsk venstreside benytter.

Jeg håper virkelig at mange taleføre og oppegående norske menn og kvinner, og særlig journalister og andre opinionsdannere tar et kraftig tak i Senterpartiets ledere for dette lett gjennomskuelige taktikkeri og kler av dem det skalkeskjul de søker for sitt historieløse og uanstendige angrep på Nobelkomiteen og EU som vellykket fredsprosjekt, så langt. Skulle det gå så galt at det vi ser allerede i dag av hakekorssmykkede faner vaie over marsjerende ny-nazister i europeiske byer, og politikere som spiller på misnøye med arbeidsløshet og dårligere tider og pisker opp anti-demokratiske stemninger for å søke maktposisjoner, skulle øke i tiden fremover, vil EU som fredsprosjekt bli satt på en meget stor prøve, og trenger all den støtte de kan få, både fra interne og eksterne aktører. Senterpartiets demonstrasjonspolitikk her hjemme fremstår som direkte grell. Selv om det finnes så vel nasjonale som sosialistiske elementer i partiets rekker (de deltar jo i en regjering sammen med sosialister), må vi tro at partiledelsen tar avstand fra nasjonalsosialistisk tankegods.

Knut H. Nylænde er en forretningsmann og investor som er opptatt av samfunnsforhold. Han deltar fra tid til annen i det offentlige ordskiftet


Likte du artikkelen?
Klikk her for å dele med venner og kontakter

{ 0 comments… add one now }

Leave a Comment

Previous post:

Next post: