Pollen er nyttig, og skal helst ikke spøkes med

by Knut Nylænde on tirsdag, oktober 30. 2012

Personer som har pollenallergi har det virkelig plagsomt på de tider av året da planteriket lar sine svermer av ulike pollentyper gi seg ut på søk etter en mottaker som kan gjøre seg nytte av dem. I forhold til antall pollen som får marsjordre er det ikke mange som treffer en mottaker av samme art og motsatt kjønn, av den type som kan formere arten, – de aller, aller fleste faller til bakken og råtner, enten direkte eller via insekter, dyr, hustak, kjøretøy eller mennesker. Det er blant sistnevnte mellomlandinger vi finner pollenallergikere, og man skal ikke gjøre som en venn av meg gjorde ved en anledning.

Til en kvinnelig konferansedeltaker som i en pause unnskyldte sine røde øyne og tette nese ved å klage over  mye pollen i luften underveis til konferansen, sa min venn: ”Noen og enhver kan jo gå tett når man åpner seg for millioner av hanlige kjønnsorganer”. Han ventet latter og kanskje applaus, men registrerte et måpende ansiktsuttrykk fra den pollenallergiske kursdeltaker og spørrende blikk fra de øvrige som hørte ”morsomheten”.  Det var tydelig at ingen i utgangspunktet var fortrolige med at pollen er hanlige kjønnsorganer, ikke bare sædceller, som sendes ut i hundretalls millioner fra trær og planter om våren og på forsommeren som del av de ulike arters forplantning. Min venn mener han kom seg så noenlunde ut av situasjonen etter å ha redegjort for denne delen av forplantningslæren, men er slett ikke sikker.

Fra de første enkle pollenfeller ble laget på midten av 1970-tallet har pollenvarsler blitt sendt ut her til lands fra 1977, og det er Astma- og Allergiforbundet i Norge som står bak. Pollendiagrammer er etter hvert blitt meget avanserte og detaljerte, og kan i likhet med værvarsler fortelle med ganske god treffsikkerhet hva man vil bli utsatt for i dag og de nærmeste dagene av ulike pollentyper på forskjellige steder i landet.

Selv om et pollen er fra en hundredels til en tiendedels millimeter i størrelse er det en ganske kompleks organisme. Et solid skall beskytter et levende innhold, og når et pollen treffer en hunplante av samme art vil en pollenslange kunne trenge inn i et arr og inn til hunplantens eggcelle hvor pollenets sædceller frigjøres og befruktning finner sted. Dette er pollenets primære og viktigste funksjon, selvsagt. Men alle de milliarder av pollen som faller til bakken, faller ikke alle på stengrunn. De faller på myrer og tjern i lag på lag, – et nytt lag hvert år. Det eneste som ødelegger et pollenskall er oksidasjon, og siden det ikke er oksygen på bunnen av myrer og tjern, blir pollenet bevart ”til evig tid”. Pollenlagene blir en slags naturens historiebok.

Forskere borer i myrer og henter opp tverrsnitt av pollenlag og andre organiske rester av planter og dyr i de samme lag og legger det under mikroskop og underkaster det analyser som forteller med stor sikkerhet hvordan naturen så ut i de ulike tidsperioder, mht. hvilke trær og planter som rådet grunnen, hvor store innslag det var av de forskjellige arter, hvilke som døde ut og hvilke som kom til, og når det skjedde. Når arkeologer er varsomme med å rengjøre gjenstander som finnes i utgravingsområder har det gjerne sammenheng med at det kan finnes pollen på gjenstandene. Ved å sammenholde slike funn med funn i myrer i samme område, kan gjenstandenes bruksperiode tidfestes. Det finnes også andre metoder.

Budskapet mitt er dette: Om pollen kan plage enkelte av oss i perioder, så tenkt på hvor nyttige de er, og – for all del – vær forsiktig med å spøke med dem slik min venn gjorde.

Knut Nylænde er en forretningsmann som har bygget opp investeringsselskapet Moxie AS. Han er også interessert i politikk og samfunnsforhold og deltar i den offentlige debatt.


Likte du artikkelen?
Klikk her for å dele med venner og kontakter

{ 0 comments… add one now }

Leave a Comment

Previous post:

Next post: