Undersøkelser viser at norske borgere er overveiende positive til overvåkning i samfunnet, og at de regner med at ansvarlige myndigheter ivaretar hensynet til personvernet, altså at lagrede data ikke kan misbrukes, i hvert fall ikke på en slik måte at det kan skade den enkelte, økonomisk eller på annen måte.
Det er den økende trussel om terroranslag og omfanget av organisert kriminalitet i samfunnet som har gitt den enkelte borger et slags rasjonale for å innta denne holdning til overvåkning. Holdningen til overvåkning var langt mer restriktiv tidligere; den har endret seg gradvis i mer positiv retning de siste 10-15 årene.
De færreste tenker over at overvåkningsteknologien – eller sikkerhetsteknologien som det heter på fagspråket – utvikles til stadig flere anvendelser og med stadig økende kvalitet i bilder og andre data, først og fremst elektroniske spor av alle slag. Bruken av biometriske teknologier som fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning er det nyeste på feltet, men også stadig bedre teknologier for søkning i og sammenstilling av data fra store databaser, i kombinasjon med lengre lagringstid for kommunikasjonsdata, representerer en helt annen utfordring for ivaretakelse av personvernet for den moderne borger enn det som var tilfellet for 10-15 år tilbake.
Holdningen er annerledes hos eldre enn hos yngre mennesker. Eldre mennesker er mer skeptiske til de fleste former for overvåkning enn yngre. Dels er vel dette et utslag av konservatisme, dels av at eldre vet mindre om hvordan teknologiene virker. Hvorfor yngre mennesker, som har større kunnskaper om og ferdigheter i bruk av ny teknologi, har mindre bekymringer mht. mulig inntrengning av uvedkommende i deres personlige sfære, er ikke undersøkt tilstrekkelig. Man antar at det er betydelige forskjeller også blant yngre mennesker, avhengig av utdanning, sosial tilhørighet, kulturell tilknytning, etc..
Teknologirådet har tatt tak i denne utfordringen og lanserer et EU-støttet prosjekt som skal gå over tre år for å kartlegge det stadig mer komplekse forhold som utvikles mellom overvåkningstiltak av ulike slag i samfunnet og borgernes personvern. Prosjektet tar sikte på å studere forskjeller landene imellom og hvordan varierende kulturelle og sosiale faktorer eventuelt slår ut i holdninger til ulike grader eller nivåer av overvåkningstiltak. Det skal bl.a. avholdes folkemøter i ni land, Norge inklusiv, hvor deltakerne skal diskutere sikkerhetsteknologiers og overvåkningstiltaks betydning for personvern og deretter stemme over handlingsalternativer.
Vi bør se i spenning frem til resultatene av dette prosjektet, som altså vil foreligge en gang i 2015.
Knut Harald Nylænde er eier og daglig leder av investeringsselskapet Moxie AS. Han er engasjert i mange samfunnsspørsmål og deltar i det offentlige ordskifte blant annet om forsvarsspørsmål.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter