Jeg har lenge undret meg over hvorfor det er skapt et bilde av kraftig uenighet og bitre motsetninger mellom de såkalte klimarealistene og dem som støtter seg til FNs klimapanel (IPCC) med hensyn til hva som forårsaker klimaendringer. I mine øyne utfyller de hverandre med sine helt ulike tilnærminger. Mens klimarealistene ser bakover og bygger sine konklusjoner på de best tilgjengelig og pålitelige observasjoner og funn om naturlige variasjoner i jordas overflatetemperatur, helt fra avslutningen av ”Den lille istid” rundt 1800-1850 og frem til nå, bygger IPCCs konklusjoner på beregningsmodeller som gir prognoser (fremskrivninger) av temperaturendringer.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at å se disse tilnærminger i sammenheng gir grunnlag for interessante faglige diskusjoner og politiske debatter som det kunne komme noe fruktbart ut av. I stedet ser vi gjensidige beskyldninger om juks med data og ensidighet i fremstillingene, og en nærmest krybbebitersk holdning fra vitenskapsmenns og toppolitikeres side. Det mest bisarre eksempel er etter min mening USAs tidligere visepresident Al Gore, som fyker verden rundt i sitt private jetfly og tar astronomiske honorarer for å holde foredrag om hvorfor menneskeheten beveger seg mot stupet, eller ”ad undas” (mot bølgene) som romerne mer treffende ville ha sagt det. Han baserer seg på fremskrivninger gjort av IPCC, og er svært nedlatende og arrogant vis á vis vitenskapsmenn som hevder at det fortsatt er de naturlige variasjoner som dominerer vår tids klimaendringer.
Å treffe tiltak for å redusere utslipp til atmosfæren av gasser som kan forårsake global oppvarming er jo i virkeligheten langt på vei det samme som å treffe tiltak mot forurensning av den luften vi puster i her på jorden, så hvorfor denne verbale krigen?
I tillegg kommer at jordas reservoar av fossile energiressurser som olje, gass og kull vil ta slutt en dag, i hvert fall den delen som kan utvinnes. Nye ”grønne” teknologier og innovasjoner med betydelig samfunnsmessig effekt har vi sett allerede, og dette vil akselerere i fremtiden.
Selv i Kina vil lederne måtte treffe tiltak mot forurensningene som er i ferd med å ta kvelertak, bokstavelig talt, på befolkningene i de større byene. Bilsalget i Kina har for eksempel bare så vidt begynt, med ”bare” 15 millioner i 2012. Tallet ventes å mangedobles i årene fremover.
Et stort tankekors er det at IPCCs klimamodeller allerede har vist store svakheter. Prognosene om temperaturstigning på 0,2-0,6 grader Celsius pr tiår har ikke slått til, da faktiske målinger av den globale temperaturen siste 15 år ikke viser signifikant økning.
Det er snarere tegn på at vi beveger oss inn i en ny istid, sier flere forskere. Men ta det med ro, – slikt tar tid.
Knut Harald Nylænde har tre blogger og er aktiv på sosiale medier. Til daglig er han leder i investerings- og rådgivingsselskapet Moxie AS som han stiftet for fjorten år siden.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter