For en drøy måned tilbake (13. september 2012) ble det lagt frem en rapport fra en ekspertgruppe i Folkehelseinstituttets regi (’FHI-rapport 2012:3’) som tok for seg mulige helsevirkninger av svake elektromagnetiske felt, slike som finnes rundt mobiltelefoner, trådløse nettverk og basestasjoner for mobiltelefoner. Konklusjonene og anbefalingene i rapporten var svært beroligende. Men det gikk straks kritikere på banen, som seg jo hør og bør i et demokratisk og åpent samfunn.
Foreningen for el-overfølsomme (FELO) hevdet at ekspertgruppen var skjevt sammensatt, at den hadde trukket konklusjoner på forhånd og derfor ikke måtte forbli uimotsagt. Sterkt utgangspunkt for kritikk av en – om ikke offentlig, så halv-offentlig – ekspertgruppe, med andre ord, og mange har nok merket seg ordbruk og påstander og lagt det til grunn for stor forsiktighet i omgang med mobiltelefoner og nettverk. Best å være føre var, tenker mange.
Jeg har sett litt nærmere på rapporten og jeg har studert FELOs kritiske argumenter. FELO uttrykker bl.a. disse bekymringer:
- Ekspertgruppen har vært selektiv i sitt forskningsgrunnlag.
- Usikkerhet om langtidsvirkningene har kommet for dårlig frem.
- Resultater av forskning som viser signifikante helseeffekter underrapporteres.
FELO har like godt gått hen og laget en ’motrapport’, og Teknologirådet (regjeringsoppnevnt; skal gi råd om teknologi og trender med potensial for å påvirke samfunnsutviklingen til storting og andre myndigheter) brakte eksperter og lekfolk sammen til en debatt om dette. Et klokt og nyttig trekk som viste seg å avklare en del ’misforståelser’. De fleste særinteresser er organisert og benytter de anledninger som byr seg til å få oppmerksomhet; og FELO skåret faktisk et par poenger.
Flere av de fremmøtte pekte på at usikkerhet om langtidsvirkninger ikke var godt nok poengtert i rapporten og i presentasjonen av den overfor offentligheten. Det ble pekt på at dette reiser forskningsetiske problemstillinger knyttet til formidlingen av vitenskapelig usikkerhet og kommunikasjon av risiko.
En viktig konklusjon fra Teknologirådets møte, som alle syntes å slutte seg til, var at en rapport, og i hvert fall denne rapporten – ikke er avsluttet ved avlevering. Den må følges opp, og forskere med ansvar for viktig grunnlag og data i en rapport må også ha ansvar for å videreformidle forskningsresultater etter at rapporten er avlevert, som har relevans til rapportens konklusjoner og anbefalinger.
Etter denne interessante og viktige runde på mobiltelefoner og helserisiko bruker i hvert fall jeg min nye Galaxy S III med lett hjerte og stor intensitet.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter