Hva skjer med språket vårt?

by Knut Nylænde on tirsdag, oktober 9. 2012

Jeg undres og irriteres over de mange utglidninger i dagligdags bruk av språket, ikke bare blant journalister, – også blant personer i høye stillinger hvor man burde forvente korrekt språkbruk skjer en uheldig utvikling.  Jeg leser med glede Per Egil Hegges spalte i Aftenposten hvor han tar tak i ”verstinger”.

Da Marit Arnstad ble intervjuet som ny samferdselsminister sa hun ”i forhold til” flere ganger i løpet av de første innledende setninger, og slo visstnok statsråd Riis-Johansen rekord til da i bruk av akkurat dette fenomenet, som er en omgåelse av den lille innsats som ligger i å finne anerkjente preposisjoner som gjennom århundrer har tjent sine formål til alles gunst i hverdagskommunikasjon så vel som i mer høytidelig poesi og prosa.

Hvordan oppstår slike fenomener? Tidligere justisminister Storberget brukte det også overdrevent og mange topper i offentlig byråkrati er kommet etter. Det er neppe lærere i dagens skoler eller universiteter som sår disse frøene. Det er blant mer tilårskomne vi ser fenomenet enn hos dem som kommer ferske fra utdanningsinstitusjonene. De som bruker ”i forhold til” feil, er påfallende ofte de samme personer som sier ”på en måte” i tide og utide og som sier ”jeg tenker” i stedet for jeg tror eller jeg mener – en misforstått norsk utgave av ”I think”?  I mine ører lyder slik språkbruk som uttrykk for at personen tar forbehold. Det blir noe defensivt over slik språkbruk. Personen ønsker ikke å bli tatt for å mene eller tro noe bestemt.

Slike eksempler forteller oss om en bekymringsfull utvikling i dagligdags bruk av språket vårt, og fenomenet ser vi først og fremst blant politiske aktører og byråkrater. Jeg tror det er sammenheng mellom denne  defensiv språkbruk og det vi ellers opplever i samfunnet, nemlig mangelen på handlingsdyktighet og styringsevne.  At statsråder og byråkrater har en ”intellektuell erkjennelse” av terrortrusler uten å ha evne til å gjøre noe med det er utslag av holdninger som har utviklet seg over tid i vårt samfunn og som etter hvert også får sitt uttrykk i valg av ord og vendinger i dagligdags tale.

Det ville vært fint om mange kunne engasjere seg i å stå imot denne utviklingen. Et viktig skritt kunne være å la være å stemme på politikere ved valg som ikke sier klart hva de mener. Jeg tar det som gitt at en politiker har evne til å tenke, det er hva vedkommende mener og akter å gjøre noe med, ikke på en måte, men reelt og ordentlig, som teller.

Knut Harald Nylænde arbeider med å utvikle selskaper gjennom sitt investeringsselskap Moxie AS. Han er engasjert i en rekke samfunnsforhold.


Likte du artikkelen?
Klikk her for å dele med venner og kontakter

{ 0 comments… add one now }

Leave a Comment

Next post: