Jeg mener det er godt historisk belegg for å hevde at jo mindre innslag av religion det er i et folks styresett desto mer effektivt og konkurransedyktig utvikler dette folkets samfunnssystem seg. Prøv å motsi det med ærlige, rasjonelt baserte argumenter!
Selv i den vestlige verden, eller kulturkrets om man vil, er det store og betydelige forskjeller mellom samfunn – aldri så mye sekulære – som sokner til den protestantiske og den katolske del i den kristne kulturkrets. De illustreres godt i den krisen EU står oppe i. Forskjellen fra et Martin Luther-reformert norsk kirkesamfunn til det greskortodokse i Hellas avspeiler nok også forskjellen i disse samfunns evne og kompetanse til rasjonell adferd i politikk og økonomi.
Det er enda større forskjeller mellom den kristne del av verden, eller Vesten som vi gjerne sier, og den muslimske del av verden; særlig når sammenlikningen gjøres mellom de sekulære vestlige samfunn, hvor religionen og det sivile samfunn holdes adskilt, og de muslimske samfunn hvor hele samfunnet, politikk og privatliv, dikteres etter Koranen og sharialover. Ikke bare blir demokrati, rettssikkerhet for den enkelte borger (særlig kvinner) og menneskerettigheter, som er universelle verdier vedtatt av FN, satt til side, også forskningsbasert kunnskap og rasjonalitet må vike i mange henseender, for ikke å snakke om all den arbeidskraft som fortrenges gjennom at kvinner holdes utenfor og ved at så mye tid benyttes til religiøse ritualer gjennom døgnet og i de mange religiøse høytider.
Den vestlige sivilisasjon har da også vist seg å være mer konkurransedyktig enn andre sivilisasjoner, også når vi tar med store sivilisasjoner med utspring i India (Indus-kulturen og hinduismen) og i Kina (med Ming-dynastiet og konfutsianismen). Stygge trekk i form av slavehandel og slaveri, kolonialismen, og mye krig og elendighet til tross – noe for øvrig alle store sivilisasjoner har hatt som fellestrekk gjennom historien – så fremstår Vesten som den mest vellykkede sivilisasjon hva styresett, økonomisk effektivitet, levealder og velferd, frihet og rettssikkerhet angår. Jeg hadde nær sagt: enn så lenge.
De samfunn hvor eiendomsrett, arbeidsmoral, nøysomhet og forsvarsvilje har rådet grunnen har vært de sterkeste. Sparta, Romerriket og Preussen er slike eksempler. Det er da slike samfunn som også har bidratt til å stanse muslimske fremstøt og erobringsforsøk, fra de 300 spartanere som sperret passet ved Termopylene ca 380 f.kr. til den prøyssiske hær jaget tyrkerne bort fra beleiringen av Wien i 1683. (Vest)Romerriket forvitret da vellevnet i ledersjiktet og oppløsning av hæren la grensene åpne for germanske stammer i det femte århundre. Det er i Nord-Europa og Nord-Amerika vi i dag finner de sterkeste innslag av de kvaliteter som betinger folks og samfunns konkurransedyktighet, med tillegg av Israel som – med oppbydelsen av stor velvillighet i synsmåten – kjemper sin kamp som den vestlige sivilisasjons ”utpost” i Midt-Østen.
Det har med andre ord funnet sted en konkurranse mellom det kristne Vesten og det muslimske ”Østen” i tusener av år. En av terroristene i angrepet på gassanlegget i Algerie nylig sa til en av de algeriske gislene (som ble intervjuet på TV) at han kunne ta det med ro, – de var ikke ute etter slike som ham, men etter korsfarerne. Altså representantene for det kristne Vesten. Aldri så forkvaklet i hodet på krigere som lever for hellig krig og lever av kriminalitet, så finner vi et snev av den evige konkurranse mellom islam og kristendommen.
Så lenge islams åndelige og politiske ledere, og presteskapet som følger etter muslimer overalt hvor de slår seg ned i verden, ikke tar avstand fra og fordømmer de fortolkninger av Koranen og profeten Muhammeds ord som åpenbart gir grunnlag for å erklære hellig krig og rekruttere selvmordskandidater i denne krigen, så vil dette fortsette og kanskje tilta. De vestlige land vil måtte bruke enorme beløp på å sikre sine innbyggere mot militante islamister. Hvorfor presser ikke våre politiske ledere – ja, gjerne de religiøse også – de muslimske ledere i vårt eget land sterkere til å ta avstand fra slike fortolkninger? Det bør jo starte der. I land hvor muslimske brorskap og andre muslimske grupperinger tar makten, må befolkningen selv reise seg, slik vi har sett i Egypt og andre arabiske land, og slik vi sikkert vil få se det også i Iran. Blodig blir det, men kan det føre til at flere samfunn kan bli kvitt religionens kontroll med sivilsamfunnet og frihet og økonomisk effektivitet kan skje, er det kanskje prisen verdt….
Knut H. Nylænde er en norsk basert forretningsmann som er aktiv i den offentlige debatt, Han har bakgrunn som statsautorisert revisor.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter