Vi kan ikke bare leve av «å klippe hverandre» er et vanlig uttrykk. Hvis det sentrale i uttrykket var «hverandre» i motsetning til «andre», dvs. at eksport er nødvendig i et land som importerer ville uttrykket hatt noe for seg. Det sentrale i uttrykket er imidlertid at det er produksjon som er det viktigste og at tjenester på en eller annen måte er underordnet produksjon. Produksjon er dermed det sentrale i økonomisk aktivitet.
Dette kunne ha noe for seg den gang vi levde i et minimumsamfunn hvor det sentrale var å skaffe mat for å overleve og nødvendig beskyttelse mot vær og vind. I et moderne samfunn er uttrykket tåpelig. Hvorfor i al verden skulle produksjonen av en vare være en høyere form for økonomisk virksomhet enn det å transportere den til butikken? Eller hvorfor skulle det å produsere varebilen være mer høyverdig enn det å bruke den til transport av varer, slik at disse kan nå brukeren?
Ofte blir dette bildet uklart fordi det er vanlig at produsenten også utfører tjenester knyttet til varene. Det er ikke uvanlig at disse tjenester har en langt høyere verdi enn selve produktdelen. Et ekstremt eksempel er Apple som enkelte presterer å se på som en produksjonsbedrift. Dette til tross for at så og si all produksjon er satt ut til andre selskaper og at selve produksjonsdelen utgjør en forsvinnende liten del av verdiskapningen knyttet til Apples virksomhet. Vi ser noe lignende i eksportrettet norsk produksjon av utstyr til oljeindustrien. Servicedelen utgjør en stor del av leveransene og er det som gjør denne virksomheten lønnsom selv i høykostlandet Norge.
Forestillingen om at produksjon av fysiske varer er mer høyverdig enn tjenester er ikke bare et norsk fenomen, men er dypt rotfestet her, spesielt i politiske miljøer og i offentlige byråkratier. Dette har klare skadevirkninger.
Det er et stort potensial for eksport av norske tjenester. Innen områder som transport, design, opplæringsvirksomhet og konsulenttjenester på en rekke områder, er mulighetene mange og de er gjennomgående større enn når det gjelder vareproduksjon, med unntak av noen områder som energi og fisk.
Mulighetene begrenses imidlertid av at tjenestesektoren diskrimineres på mange måter, blant annet skattemessig. Et ferskt eksempel er at flyselskapet Norwegian i realiteten er fratatt muligheten til å konkurrere på interkontinentale ruter fra Norge. For at Norge fullt ut skal kunne utnytte sitt potensial som eksportør av tjenester er det derfor nødvendig å få endret slike holdninger.
Knut H. Nylænde er en investor og forretningsmann som investerer og driver med forretningsutvikling av selskaper både innen tjeneste- og produksjonssektoren. Han har bakgrunn som statsautorisert revisor. Han er en aktiv samfunnsdebattant.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter