Jeg har heldigvis ikke mye med Oslo kommune å gjøre, men en kamerat av meg er ganske nylig valgt inn i styret i et stort boligsameie og skulle ha kontakt med Brann- og redningsetaten for bistand i arbeidet med brannsikkerhet i sameiet. Her kommer «skrekkhistorien»:
På etatens hjemmeside under ”kontakt oss” står det – naturlig nok – to telefonnumre: det ene er nødnummeret 110, så det ligger man jo unna med mindre det brenner et sted eller minstemann har satt fast hodet mellom sprinklene i et smijernsgjerde. For generelle henvendelser skal man ringe 02180.
”Hei, du snakker med Ingrid – hva kan jeg hjelpe deg med?” Oj sann, tenkte min venn – brannvesenet er modernisert og har kvinnelige konstabler på telefonvakt, og begynte samtalen med å fortelle hvor flinke han og styret i sameiet har vært med å lage ny brannverninstruks og internkontrollrutiner for brannforebygging, og at de nå gjerne skulle hatt en brannmann – eller brannkvinne, for all del – på besøk for å gjennomgå materialet før høstens brannøvelse.
Ingrid lyttet tålmodig til selvskrytet var avsluttet, og fortalte så at hun ikke er knyttet direkte til brannetaten, men er kundebehandler i et sentralt kommunalt telefonmottak, og selvsagt ville hjelpe min venn, og alle andre klienter som henvendte seg, med å finne rette vedkommende i kommunen og å sette over, i dette tilfelle til brannetaten.
”Hei, det er Arild – er du blant dem som fortsatt har pipe du’a?” Det tok litt tid før min venn koblet, men han skjønte etter en stund at han hadde havnet hos et vesen i Brannvesenet som han trodde var nedlagt – nemlig Feiervesenet. Det ble en ny runde med litt skryt, for dette var ikke hus med piper, nei – men seks moderne blokker i Oslo, og et styre som nå hadde tatt tak i brannvern og brannsikkerhet med stort alvor, osv, osv..
Også Arild lyttet tålmodig, og kanskje en smule imponert – hvem vet – og foreslo deretter å sette min venn over til Boligseksjonen i etaten. Han oppga til og med telefonnummeret og anbefalte at det ble lagt inn på mobilen så neste henvendelse kunne gå glatt gjennom.
”Sheila, hva det gjelder?” Ordenes rekkefølge og intonasjonen indikerte – at dette kunne bli en ny og annerledes utfordring underveis i telleskrittene. Distinkt og så kortfattet som mulig fremførte min venn sitt ærend til Sheila, og registrerte at hun gjentok det han sa, litt mumlende som om hun holdt en hånd foran telefonens mikrofon mens hun snakket. Det ble såpass spesielt og sjenerende at min venn tok en pause. Da tok Sheila også en pause, men så sa hun: ”do bare forsette, jeg har Einar her som hjelper til så do få god sørvis!”
Min venn er av det tålmodige slaget – dvs. opp til et visst punkt – og gjorde seg tanker om at kommunen her prøvde nye veier i opplæringen, med bl.a. ’on the job training’ som kan være en effektiv læremetode. Men i første linje, da gitt – som kontakt til verden der ute, som etatens ”ansikt” og stemme utad, osv.. Min venn spurte forsiktig om han kunne få snakke med Einar direkte slik at de kunne spare tid. Det var nemlig en stund siden nå at min venn hadde ringt 02180, fortalte han Sheila.
Sheila ble faktisk lettet og uttrykte håp om at min venn var fornøyd med sin kontakt med Oslo kommune (!), og at han måtte ha en riktig flott dag videre. Einar rykket så inn i første linje og sa at så vidt han hadde forstått av Sheilas gjengivelse så gjaldt min venns henvendelse brannvern i boligsameie, og da var nok ikke Boligseksjonen rett sted. Men min venn skulle ikke fortvile, fordi han – Einar, altså – visste akkurat hvem som var mannen med stor M her. Det var han Hagen! Men Hagen var opptatt med årets brannvernuke, hvert år i midten av september, så han skulle legge lapp til Hagen om å ringe meg en eller annen gang i løpet av en ukes tid, om han – Einar, altså – bare kunne få vite hvilket telefonnummer Hagen skulle ringe til….
Min venn talte til ti inni seg, og oppga så sitt telefonnummer. Han presterte å holde tilbake stønnet og skriket til han hadde lagt på. Og Hagen ringte aldri, har jeg fått vite av min venn. . .
Oslo kommune – landets hovedstad – som gjerne vil arrangere vinter-OL, også. Hjelpe og trøste!
Knut Harald Nylænde har tidligere arbeidet som blant annet statsautorisert revisor, CFO og administrerende direktør i forskjellige virksomheter. I løpet av mer enn ti år har han deretter bygget opp Moxie AS som både investerer i og gir råd til mindre og mellomstore bedrifter.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter