Kan det være så vanskelig, da? – å finne Per Sandbergs egentlige beveggrunn, mener jeg, for å takke nei til både statsrådposisjon og posisjonen som parlamentarisk leder for FrP. ”Nok er nok”, ”nå er jeg sliten”, ” jeg har kommet i mål”, ”familien har krav på mer av meg nå”, osv.. Journalister og media gransker hvert ord, vurderer og analyserer, men våger ikke å komme med noe bastant forklaring, for ”fasiten” kommer jo snart – i form av en bok fra Sandbergs hånd.
Rykter svirrer om at her kommer det krasse saker, bl.a. kritikk av både Carl Ivar og Siv. Alle journalisters og rød-grønne politikeres hjerter fryder seg, – her blir det mediemat fremover, kanskje akkurat i tide til å fylle det tomrom som oppstår når kjøret mot landbruksminister Sylvi Listhaug nødvendigvis en gang må avta.
Uansett hva Sandberg måtte skrive i sin bok, mener jeg at det ligger åpent i dagen hva som er hans viktigste beveggrunn. Tenk deg en person med god sangstemme som til nå har vært et fremtredende medlem – gitarist og sanger – i en popgruppe, kjent for å utfolde seg i fri dressur på scenen, og som så trer inn i et orkester – som overveiende spiller klassiske verker – under en dirigent som er kjent for sin faste hånd og krav til disiplin i rekkene. Bare tanken på en slik overgang kan være nok til å få grøsninger på ryggen og søvnløse netter, og det er akkurat det jeg tror Per Sandberg har erfart.
Uansett departement, en statsråd må opptre med ”innestemme” som Harald Stanghelle i Aftenposten pleier å uttrykke det og forholde seg til embetsverk og eksterne aktører med stor grad av saklighet og etterrettelighet; hvis ikke blir livet etter vært surt og ganske uutholdelig, selv for en tilsynelatende tykkhudet politiker som Sandberg. Jeg tror rett og slett at Per Sandberg har tenkt gjennom dette, og at vekten – som har sorte limousiner, god mat og drikke, opplevelsesrike reiser og spennende oppgaver i den ene skålen – har tippet i retning av de verdier han ser ved å ikke bli en del av denne verden.
Det samme går for så vidt for posisjonen som parlamentarisk leder. Et liv i evig dans etter Regjeringens pipe, snakke og argumentere for kompromisser som han selv ikke kan stå helt inne for, kanskje, både innad i egen stortingsgruppe og i møter og forhandlinger med andre partier i Stortinget for å kompromisse Regjeringens saker gjennom. Sandberg er bare ikke typen for dette, verken som politiker eller som person, tror jeg.
Kanskje vil han ikke trekke frem disse forhold som sine beveggrunner i boken, men jeg tror likevel at det forholder seg slik, og det har jeg stor respekt for.
Knut Harald Nylænde er eier og daglig leder av investerings- og rådgivingsselskapet Moxie AS i Oslo. Han er en aktiv investor og utvikler av vekstselskaper i Norge og utenlands. Nylænde er engasjert i diskusjoner om en rekke samfunnsforhold blant annet gjennom flere blogger.
Likte du artikkelen? Klikk her for å dele med venner og kontakter